Troqueer Church

Var et yndet sted for gudstjenester for mange nordmenn i Dumfries og er nå stedet der noen av dem hviler.

James Hutcheon, som var rådmann på den tiden, la merke til at nordmennene deltok på gudstjenester i flere av kirkene i Dumfries, men særlig i Troqueer og St Michael’s. Som fortalt av The Burns Howff Club, “var Troqueer prestegård som et annet hjem for mange av dem, og Mr. og Mrs. Wilson holdt åpent hus hver fredag og lørdag kveld, og det var svært mange som benyttet seg av denne gjestfriheten.”[1] Da hæren flyttet til den nye Carronbridge-leiren i 1942, talte Major Myrseth varmt til kirken og menigheten og takket for den gjestfriheten de hadde blitt møtt med.[2] Hutcheon påpekte at “i tråd med skikkene sine etterlot de seg tegn på sin takknemlighet… I Troqueer en døpefont.”[3] Døpefonten i sølv har denne inskripsjonen:

Til Troqueer Church

i takknemlighet

fra den Norske Hæren

1940-1941

I eksil fra vårt eget land

fant vi i dette gudshuset

fred og styrke.

Blant de andre årlige feiringene som har blitt holdt i hevd av The Scottish Norwegian Society siden 1940-tallet, er Norges nasjonaldag, eller ‘Grunnlovsdag’ den 17. mai den viktigste.[4] Et trist og viktig aspekt ved dette, og som forblir nært knyttet til Dumfries er tradisjonen med å besøke Troqueer kirkegård hver mai måned for å legge ned blomster på gravene til norske soldater og krigsseilere som er gravlagt her.[5] Selv om mange nordmenns bånd til Dumfries har bleknet gjennom tiårene som har gått, er denne tradisjonen leverende og det er tydelig å se hvor pent stelt de åtte gravene fremdeles er, og de enkle korsene har blitt erstattet av mer forseggjorte gravsteiner.

Bortsett fra grunnlovsdagen har medlemmer av The Scottish Norwegian Society gjort egne besøk til Dumfries den 5. juni 1966 og den 21. september 1991 for å markere selskapets 25- og 50-årsjubileer.[6] Som beskrevet i selskapets omtale av det siste besøket, kom de etter invitasjon fra Rev William Mckenzie for å møte prestene og menighetene til en gudstjeneste ved Troqueer Church før nedlegging av blomster på krigsgravene.[7] Under denne “gledelige begivenheten”, ble døpefonten “holdt fram for at alle skulle se den – et fint symbol på vennskap og aktelse.”[8]

[1] The Burns Howff Club, ‘Walks in Burns Country: Riverside’ [accessed 30.1.2017] <http://www.electricscotland.com/travel/burns3.htm> [2] The Burns Howff Club, ‘Walks in Burns Country: Riverside’ [accessed 30.1.2017] <http://www.electricscotland.com/travel/burns3.htm> [3] James, Hutcheon, ‘When the Norwegians Came to Dumfries’, pp.4-5 – Courtesy of Dumfries Museum [4] James McKenna, ‘History of the Scottish Norwegian Society’ (2002), p.15 [5] James McKenna, ‘History of the Scottish Norwegian Society’ (2002), p.6 [6] James McKenna, ‘History of the Scottish Norwegian Society’ (2002), p.9 [7] James McKenna, ‘History of the Scottish Norwegian Society’ (2002), p.19 [8] James McKenna, ‘History of the Scottish Norwegian Society’ (2002), p.19

Related Posts

/by

Weddings & Women

An aspect of Norwegian life in Dumfries that was critical to…

© Copyright - Dumfries’ Norwegian Story

Copyrighted Image