Dumfries Railway Station

Etter Tysklands invasjon av hjemlandet flyktet 3000 nordmenn til Storbritannia i juni 1940, der de ble sendt videre til Hamilton av britiske myndigheter, der Oberstløytnant Carl Stenerson var øverstkommanderende.[1] Of these refugees 300 were sent to Dumfries on 28th June, including 250 whalers of the merchant fleet who had defied the Quisling government’s order and sailed for Allied rather than German or neutral ports.[2]

For de fleste nordmenn under krigen, det være seg kongen, soldater eller hvalfangere, var jernbanestasjonen det første stedet de kom til. Takket være sin kjennskap til området, da jan hadde bodd i Mouswald med sin skotsk-svenske kone før krigen, ble Andres Tomter Stenersons hjelp på stedet, og han fortalte at:

“Hovedstyrken skulle fortsette med tog. Obersten og jeg reiste på forhånd for å foreta de nødvendige undersøkelsene… Jeg dro til stasjonen for å ta i mot hovedstyrken. Hele styrken ‘falt inn’ i en slags orden, og ledet av to av politiførstebetjents Hogarts menn marsjerte vi til hovedkvarteret vårt i Troqueer Mill. Siden vi var de første utlendingene som kom til Dumfries var det mange som stirret på oss da vi marsjerte langs de gamle gatene. Og slik var det da nordmennene kom til Dumfries i juni 1940.”[3]

Hundrevis av nordmenn fortsatte å komme til Dumfries stasjon i de følgende dagene. Noen ganger ble de tatt i mot av øvrighetspersoner som borgermesteren og rådmannen eller andre betydningsfulle innbyggere med en vennlig innstilling til Norge, slik som trykkeren Noёl Dinwiddie.Han hadde besøkt Norge før krigen og ble ofte benyttet av norske sivile og militære myndigheter.[4] Dinwiddie var også en av grunnleggerne av The Scottish Norwegian Society.

Som tidligere rådmann James Hutcheon senere fortalte “mange av de ledende nordmennene[kom] til hovedkvarteret i Dumfries og vi fra rådhuset måtte ta i mot Londontoget mang en kald morgen for å vise full ære til de prominente gjestene.”[5] Although not every arrival was greeted with such fanfare, they were well met by Doonhamers, at least according to Erik Aanesen of No 5 Independent Company:

“Dagen etter, den 20. juni var vi nordmennene fra det 5. uavhengige kompani på toget til Dumfries, still fremdeles uvitende om hva som ville møte oss der. På stasjonen i Dumfries spurte vi en mann om han kunne fortelle oss hvor vi kunne finne de norske militære myndighetene. Og det var helt klart at folk i byen allerede var godt informert. Joda. Gå nedover i denne retningen ved Kings Arms Hotel som du har på venstre side, rund hjørnet og rett ned til broen over elva, og så en kort vei opp bakken på den andre siden, og så svinger du til venstre igjen. Rett ned gata finner du Troqueer Mills, og det er der nordmennene holder til. Du kan ikke ta feil.[6]

[1] Dumfries Museum, ‘Norway and Dumfries: a special friendship’ (1990) p.7

[2] Dumfries Museum, ‘Norway and Dumfries: a special friendship’ (1990), p.5

[3] James McKenna, ‘History of the Scottish Norwegian Society’ (2002), p.2

[4] James McKenna, ‘History of the Scottish Norwegian Society’ (2002), p.3

[5] James Hutcheon, ‘When the Norwegians Came to Dumfries’, p.3 – Courtesy of Dumfries Museum

[6] Erik Aanensen, Når vi kommer inn fra havet: historien om Den Norske Brigade i Skottland 1940-1945 (Oslo: Dreyer, 1974), p.49

Related Posts

Copyrighted Image