“Norway House ble raskt en institusjon i byen, som tilbød en ekte hjemmekoselig norsk atmosfære, særlig for de norske soldatene. I de lyse og trivelige rommene var det en kafé – lyse og trivelige, det var etter at Ola Nordmann hadde vært over med kost og maling. Og der kunne du få en god kopp kaffe til en rimelig penge, servert med gode hjemmelagde norske småkaker, pannekaker, vafler eller brødskiver, servert av norske kvinner i bunad…. I tillegg til kafeen var det flere verksteder i Norway House der de norske soldatene kunne utføre alt slags håndverk. Det var en skomaker, et snekkerverksted, en systue, en seilmaker, og en smie. Uniformene, skoene og annet utstyr ble reparert her, og de omkringliggende brakkene og andre bygninger ble vedlikeholdt av snekkere, smeder og malere fra Norway House.”[3]

I tillegg til de mange bruksområdene for nordmenn som var basert i Dumfries hadde Norges Hus en viktig funksjon som et brennpunkt for kulturell utveksling mellom nordmennene og lokalbefolkningen, eller som det står i SNS’ forfatning, “For å fremme vennskap og videre kulturelle og kommersielle forbindelser mellom mellom det skotske og det norske folk.”[4] Dette gjenspeiles kanskje best i Aanensens omtale av den norske utstillingen i 1942, som viser aspekter ved slik som hvalfangst, ishugging, arktiske klær og betingelser. Dette trakk til seg tusenvis av besøkende, inkludert skoleklasser, og han forteller hvordan “lokalavisen skrev en hel side om den og sa at det var et tegn på det ekstraordinære forholdet nordmennene hadde til Dumfries at den norske regjeringen gjorde byen til det første stedet der utstillingen skulle vises i Skottland etter at den hadde blitt vist i London og de større byene i England.”[5]

Spesielle begivenheter som dette ble utfylt av et vanlig program med “Forelesninger, konserter, filmvisninger og whistturneringer”, slik lederen i SNS, Rev Cockburn i St. Michaels Church beskriver det i sin årsrapport fra 1943.[6] Han fortsetter med å beskrive leksjonene i norsk språk for skotske medlemmer av SNS ved Norges Hus, “under ledelse av Løytnant Reinholt, assistert av Løytnant Aasen og Sersjant Børresen. Omtrent 40 medlemmer benyttet seg av denne tjenesten. Antallet skotter som innehar en mer en overfladisk kjennskap til det norske språk er ganske betydelig.”[7] Disse timene fortsatte fram til 1945, det var populært å lære seg norsk i Dumfries gjennom hele krigen.[8]

Et glimt av kvinnenes deltakelse i både sosiale aktiviteter og krigsinnsats ved Norges Hus får vi gjennom Cockburns omtale av en “Strikkesirkel for de kvinnelige medlemmene. Disse damene, både skotske og norske, samarbeidet og satte i gang produksjon av et stort antall ullvanter for bruk av de norske militære styrkene, hvis generøse takk for gjenstandene overbringes til alle som har deltatt.”[9] En spesielt takknemlig soldat var Arnlijor Kristiansen, som vervet seg til den norske hæren i 1940 og giftet seg med den lokale jenta Mary ‘Nellie’ Farquhar under en seremoni som faktisk ble holdt på Norway House![10]

Kristian Jahr understreket at selv om det var nordmennenes eget sted, var Norges Hus på langt nær det eneste senteret for deres sosiale liv: “Man skulle tro at dette ‘klubbrommet’ var en stor suksess. Det var det selvfølgelig til en viss grad, og det tilfredsstilte et behov, men nordmennene i Dumfries holdt seg ikke i egne grupper eller klikker, som så ofte skjer når folk fra et land bor på samme sted i et annet land. De spredte seg over hele byen og snart hadde hver og en sin egen favorittpub, butikker og venner.”[11]

[1] James McKenna, ‘History of the Scottish Norwegian Society’ (2002), p.4 [2] James McKenna, ‘History of the Scottish Norwegian Society’ (2002), p.4 [3] Erik Aanensen, Når vi kommer inn fra havet: historien om Den Norske Brigade i Skottland 1940-1945 (Oslo: Dreyer, 1974), p.72 [4] James McKenna, ‘History of the Scottish Norwegian Society’ (2002), p.3 [5] Erik Aanensen, Når vi kommer inn fra havet: historien om Den Norske Brigade i Skottland 1940-1945 (Oslo: Dreyer, 1974), p.73 [6] James McKenna, ‘History of the Scottish Norwegian Society’ (2002), p.4 [7] James McKenna, ‘History of the Scottish Norwegian Society’ (2002), p.5 [8] James McKenna, ‘History of the Scottish Norwegian Society’ (2002), p.17 [9] James McKenna, ‘History of the Scottish Norwegian Society’ (2002), p.5 [10] Future Museum, ‘The Norwegian Connection: Documents relating to Burns societies’ [accessed 18.2.2017] [11] Kristian Jahr, ‘Dumfries and Norway’ (1962), p.4 – Courtesy of Dumfries Museum