Rosefield Mill

Et tilfluktssted:

Med den endelige evakueringen av allierte styrker i juni 1940 ble de nylige stengte Rosefield og Troqueer møller gjort tilgjengelig for nordmennene, først som en transittleir for strømmen av flyktninger. Men raskt samlet den norske eksilregjeringen og militære seg, og den ble gjort om til en treningsleir etter hvert som mange flyktede nordmenn ønsket å slutte seg til motstandsbevegelsen. Kaptein Kristian Jahr oppsummerte stemningen som at “mange hadde mistet alt bortsett fra lysten og evnen til å kjempe, men de var fremdeles fri .”[1] Med mer enn hundre frivillige som regelmessig ankom steg antallet nordmenn som fikk opplæring i Dumfries raskt fra 300 til over tusen menn og mer enn hundre kvinner.[2]

Anders Tomter var en norsk innbygger i Annandale og soldat som ble Aide-de-camp for den norske hærens øverstkommanderende i Oberstløytnant Stenerson. Da han mintes ankomsten til det nye hovedkvarter i Rosefield og Troqueer møller, bemerket Tomter at “alt var gjort klart til oss, og vi ble møtt som våpenbrødre av leirekommandanten.”[3] I mellomtiden ble brigadens hovedkvarter satt opp ved Millbank på Troqueer Road og offisermessen ble installert i nærheten, på Broomlands i New Abbey Road.[4] Kommandosoldaten Erik Aanensen ga en utfyllende og tungtveiende vurdering da han mintes sitt første inntrykk av leiren:

“Og virkelig! Utenfor porten til Troqueer Mills stod en umiskjennelig norskutseende skiltvakt i en britisk feltuniform med en stålhjelm. Da han så at vi hadde en stjerne på ermet, presenterte han våpen. Vi forklarte ham at vi nettopp hadde kommet, og spurte om hvor vi kunne rapportere om vår ankomst til vakthavende offiser. Han anbefalte oss å gå til kontoret. Her fikk vi inntrykk av en lett uorden med mennesker som kom og gikk i et imponerende tempo. Det var kanskje ikke overraskende at stedet ga et lett kaotisk inntrykk. Etter noen få dager i Dumfries forstod vi hvorfor…. I mellomtiden var det allerede blitt sent, og vi ble vist hvor vi skulle sove. Neste morgen kom vi til et ekte norsk og overdådig dekket frokostbord i den store spisesalen.”[5]

Det første hektiske miljøet ble likevel ikke lettere med det samme, etter som flere og flere nordmenn gikk fra Dumfries stasjon til møllene på Troqueer, om de ble tatt i mot av kamerater eller offiserer og eskortert eller til eller gitt anvisninger av lokale innbyggere. Hyggelige velkomster kunne likevel bare gi en viss trøst. Kaptein Jahr beskrev den følelsen av uro som mange av dem som plutselig ble nødt til å flykte fra Norge må ha følt da “uten noen advarsel eller ordning omtrent 2,000 menn plutselig befant seg i Dumfries, en fremmed by, et fremmed land, uten familie og tilsynelatende uten venner.”[6] Kaoset med så mange som kom samtidig kan ikke ha hjulpet, som Aanensen forklarte:

“Det tok ikke lang tid før antallet menn nådde et par tusen, og du kan forestille deg de utfordringene og vanskelighetene vi støtte på i løpet av denne første perioden. En gruppe på omtrent 50 menn skulle komme til Dumfries senere på kvelden og ble tatt i mot på stasjonen. Mange, ofte de fleste av dem, var torpederte krigsseilere som bare eide buksene, genserne og skoene de hadde på seg. Men det de fleste av dem hadde bortsett fra disse eiendelene, var penger.”[7]

Den tilsynelatende velstanden til disse flyktningene i krigens Dumfries ble hyppig bemerket av både nordmenn og lokale innbyggere. Med minnet om sin overraskelse beskrev rådmann Hutcheon hvor snart “nordmennene fikk komme ut av kasernene. Det vi ikke visste var at de hadde rikelig med penger, særlig hvalfangerne som hadde vært borte i atten måneder. Først dro de til klesbutikkene våre og ble forvandlet fra en kortbuksebrigade til kjekke, velkledde ‘glamourgutter’. Barberte og nyvasket gikk de inn på pubene og underholdningsstedene våre.”[8]

 [1] Kristian Jahr, ‘Dumfries and Norway’ (1962), p.3 – Courtesy of Dumfries Museum [2] Dumfries Museum, ‘Norway and Dumfries: a special friendship’ (1990) p.8 [3] James McKenna, ‘History of the Scottish Norwegian Society’ (2002), p.2 [4] Dumfries Museum, ‘Norway and Dumfries: a special friendship’ (1990) p.12 [5] Erik Aanensen, Når vi kommer inn fra havet: historien om Den Norske Brigade i Skottland 1940-1945 (Oslo: Dreyer, 1974), p.49 [6] Kristian Jahr, ‘Dumfries and Norway’ (1962), p.3 – Courtesy of Dumfries Museum [7] Erik Aanensen, Når vi kommer inn fra havet: historien om Den Norske Brigade i Skottland 1940-1945 (Oslo: Dreyer, 1974), p.55 [8] James Hutcheon, ‘When the Norwegians Came to Dumfries’, p.2 – Courtesy of Dumfries Museum

Related Posts

No story relating to this location yet, do you have one?

Copyrighted Image